Hva er peiling?

Ordet peiling er avledet fra bjørnen, som betyr å støtte eller bære.

Når det er en relativ bevegelse mellom to deler og hvis den ene delen støtter den andre, er den støttende delen kjent som et lager.

Således er et lager et mekanisk element i en maskindel som støtter et annet mekanisk element eller del som er i relativ bevegelse med det.

Den relative bevegelsen kan enten være lineær eller roterende.

Som i tilfellet med motorens krysshode og føringer, fungerer føringene som lagre og relativ bevegelse er lineær. På samme måte kan fresemaskiner og planmaskiner behandles som lagre.

Som i tilfellene med spindler på en dreiebenk, bore- og boremaskiner, bilaksler, veivaksler, etc., er den relative bevegelsen mellom disse og lageret roterende.

Behov for kulelager.

I nesten alle typer maskiner må enten bevegelse eller kraft overføres gjennom de roterende akslene, som igjen holdes av lagrene.

Disse lagrene tillater fri og jevn rotasjon av aksler med minimal friksjon. Tap av kraft eller bevegelse kan minimeres med passende smøring av lagerflater.

Nødvendigheten eller behovet for lagrene er for følgende to formål.

1. For å gi støtte til roterende aksler.

2. For å tillate fri og jevn rotasjon av aksler.

3. For å tåle skyvekraft og radielle belastninger.

Typer av lager.

Generelt kan lagrene klassifiseres i to typer som følger:

1. glidekontakt lagre og;

2. Rullekontaktlager eller antifriksjonslagre.

1. Glidende kontaktlager;

Glidende kontaktlager og aksler har relativ bevegelse på grunn av at de glir i forhold til hverandre. Generelt kan alle lagre som ikke bruker ruller og kuler betegnes som glidende kontaktlager.

Glidende kontakter Lagre er videre delt inn i følgende typer.

Jeg. Høyre linje eller styrelager;

Hvis retningen for relativ bevegelse og glidningen av overflatene er parallelle, er lageret kjent som høyre linje- eller styrelager, f.eks. føringer på motorens tverrhoder, måter for fresemaskiner og spindler på bore- og boremaskiner.

ii. Radial eller Journal Bearing;

Hvis den relative bevegelsen mellom aksel og lager er roterende og hvis lasten virker vinkelrett på akselens akse eller langs radiusen til akselen, er lageret kjent som tapplager eller radiallager.

Den delen av akselen som er omsluttet av lageret er kjent som tapp.

iii. skyvelager;

Hvis belastningen på lageret er parallell med aksen til akselen, er lageret kjent som et trykklager.

iv. fottrinn eller dreielager;

I trykklager, hvis enden av akselen avsluttes ved å hvile på lagerflaten vertikalt, er det kjent som fottrinnlager eller pivotlager.

v. Kragelager;

I trykklager, hvis endene av akselen strekker seg utover og gjennom lageroverflaten, er det kjent som kragelager. Aksen til akselen forblir horisontal.

vi. Bushed peiling;

En enkel type bøsningslager er vist i ##Fig. 1.8 nedenfor. Den består av en støpejernskropp og en busk laget av messing eller gunmetall.

Kroppen har en rektangulær base. Basen er laget hul for å minimere bearbeidingsoverflaten. To elliptiske hull er gitt ved basen for bolting av lageret.

Et oljehull er anordnet på toppen av kroppen som går gjennom busken. Dermed kan det smøres for aksel og bøssing gjennom oljehullet.

Innerdiameteren til bøssingen er lik akseldiameteren. Hylsen festes med en skrue slik at dens rotasjon eller gliding sammen med akselen forhindres.

Hvis bøssingen blir slitt, erstattes den med en ny. Akselen kan bare settes inn i lageret endevis. Dette er en ulempe med dette lageret.

Bøttelager finner anvendelse ved lett belastning og lave hastigheter.

vii. Pedestal peiling;

Pidestalllager er populært kjent som Plummer block. Det kalles også et delt eller delt journallager.

Den består av en støpejernsblokk kalt pidestall, en støpejernshette, gunmetall messing i to halvdeler, to blankt stål firkantede blotter og to sett med sekskantede låsemuttere som vist i ##fig. 1.9 nedenfor.

Lageret er delt type; den er laget i to halvdeler.

Den øverste delen kalles cap, som er festet til hoveddelen kalt pidestall ved hjelp av firkantede bolter og sekskantede muttere.

Denne oppdelingen eller oppdelingen av lageret forenkler enkel plassering og fjerning av akselen samt halvdeler av den delte bøssingen.

De delte buskene er kjent som messing eller trinn.

En tettsittende er gitt i en nedre delt bøssing som passer inn i hullet i kroppen.

Slik at bøssingens rotasjon forhindres sammen med akselen, og den aksiale bevegelsen forhindres ved hjelp av krageflenser på endene.

Det delte buskmaterialet er messing, bronse, hvitt metall, etc.

Skaftet hviler over den nedre delte bøssingen. Den øvre delte bøssingen plasseres over skaftet, og til slutt strammes hetten.

En liten klaring er igjen mellom hetten og kroppen som hjelper når hetten senkes på grunn av redning av busken med nye foringer.

Dette lageret finner sin anvendelse i høy hastighet og varierende retninger av lasten.

viii. Trinnlager eller Pivotlager.

I fottrinns- eller dreielager virker trykket parallelt med akselens akse og akselen hviler i lageret på dens ene ende.

Den består av en vertikal sirkulær blokk eller kropp i støpejern med en rektangulær base og en bøsning i pistolmetall, som vist i ##fig. 1.10 nedenfor.

Blokken har åpen ende som akselen føres inn gjennom. Skaftet hviler vertikalt på en stålskive som har en konkav spredning.

Skiven hindres i å rotere sammen med akselen ved hjelp av en tapp som er halvveis satt inn i skive og kropp.

Rotasjon av bøssing sammen med akselen forhindres ved hjelp av tettsittende anordnet ved halsen rett under kragen.

Disse lagrene finner anvendelse i maskineri av tekstiler, papir, etc., som brukes til lett belastning og lave hastigheter.

I fottrinnslager er smøring vanskelig da oljen kastes utover fra midten av sentrifugalkraften.

2. Rullekontaktlager eller antifriksjonslagere.

I rullende kontaktlager er den relative bevegelsen mellom akselen og lageret forårsaket på grunn av rullingen av kuler og ruller som brukes i lagrene.

Derfor kalles disse som rullende kontaktlager eller kule- og rullelager.

Lagerfriksjonen er mye mindre enn i glidende kontaktlager, og det er mindre slitasje på maskineri som ofte krever start og stopp under belastning.

Derfor kalles disse lagrene som anti-friksjonslagre.

Det finnes to typer antifriksjonslagre, og de er;

1. Kulelager og;

2. Kulelager.

Jeg. Kulelager;

Sfæriske kuler brukes i kulelager.

Det finnes to typer kulelager;

(Jeg) Radialkulelager og (ii) Trykkkulelager.

Radialkulelager brukes til å bære de radielle belastningene eller belastningene vinkelrett på akslenes akse, mens trykklagrene brukes til trykkbelastningene, dvs. belastninger som virker parallelt med akselens akse.

Trykkkulelager brukes til å bære skyvebelastninger på akslingene.

De består av herdede stålkuler plassert mellom to raser. Løpene er rillede herdede stålringer. En bane roterer sammen med akselen, og en annen er festet i lagerhuset.

Ballene holdes på plass ved hjelp av bur. Burene er separatorer av kulene laget av presset messing.

Arrangementet av enkelt aksiallager er vist i ##Fig. 1.11 nedenfor. Trykkkulelagrene brukes opp til hastigheten 2000 rpm.

For høyere hastigheter av trykkbelastninger brukes vinkelkontaktkulelager. Ved høy hastighet presses kulene ut av løpene på grunn av sentrifugalkraften utviklet i trykklagrene.

ii. rullelager;

Rullelagrene kan klassifiseres som radialrullelagre og trykkrullelagre. Radial- og trykkrullelager bærer henholdsvis radial- og trykkbelastning.

Begge disse lagrene kan videre klassifiseres på grunnlag av typer ruller som brukes, for eksempel sylindriske rullelagre, nålrullelagre og koniske rullelagre.

Sammenlignet med kulelagre utvikler rullelagrene mer friksjon, men har større lastekapasitet. For applikasjoner med lett belastning brukes kulelager hvis vedlikehold er mindre enn for samme størrelse rullelager.

Men hvis belastningen er relativt tung og lagrene kan bli støtbelastet, brukes kun rullelagrene.

Fordeler og ulemper med kule- og rullelagre;

Sammenlignet med glidende kontaktlager har rullende kontaktlager følgende fordeler og ulemper.

Fordeler.

1. Start- og løpsfriksjonen er lav.

2. Utskifting er enkelt.

3. Kan brukes til både radielle og aksiale belastninger.

4. Smøring er enkelt.

5. Vedlikeholdskostnadene er lave.

Ulemper.

1. Høy startkostnad.

2. Vanskelig å legge merke til forekomsten av lagersvikt.

3. Maskinering med høy presisjon er nødvendig for lagerhus.